Vi kartlegger hvordan ungdommene faktisk har det gjennom grundige
undersøkelser av elever og foreldre. Dataene sikrer at programmet
treffer der det trengs mest.
Foto: Eugene Chystiakov/Unsplash
Sterk, Snill og Ubehagelig er ikke et standardisert opplegg som gjennomføres likt på alle skoler. Elever, klasser og lokalsamfunn er ulike. Derfor starter programmet alltid med en kartlegging av elevenes situasjon før foredrag og workshops gjennomføres.
I forkant gjennomfører elevene en anonym undersøkelse utviklet i samarbeid med Norse Feedback. Undersøkelsen består av 65 spørsmål og kartlegger blant annet temaer knyttet til skolehverdag, selvbilde, fremtidshåp, relasjoner, sosiale medier, kropp og mat, angst og nedstemthet. Formålet er å få innsikt i hvordan elevene faktisk har det på kartleggingstidspunktet – ikke å vurdere eller diagnostisere enkeltpersoner.
Så langt har i underkant av 2 000 elever deltatt i denne kartleggingen.
Samlet viser funnene at en betydelig andel ungdom strever med forhold som i liten grad er synlige i klasserommet, men som kan påvirke både trivsel, læring og valg over tid.
Etter at Sterk, Snill og Ubehagelig har pågått over ti uker, gjennomfører elevene en ny anonym evaluering. Denne evalueringen har ikke som formål å teste kunnskap, men å undersøke opplevd nytte og relevans av programmet.
Elevene blir blant annet spurt om i hvilken grad innholdet oppleves relevant for deres hverdag, hvordan de har erfart foredraget og workshopene, om programmet har bidratt til refleksjon, nye perspektiver eller endret måte å tenke på, og om de opplever økt trygghet i møte med seg selv eller andre.
Når svarene analyseres på tvers av skoler, fremtrer flere konsistente mønstre.
Elevene beskriver i stor grad at innholdet oppleves relevant og gjenkjennelig, og at temaene treffer deres egen hverdag. Mange elever rapporterer økt bevissthet rundt egne valg, samt hvordan små handlinger kan få betydning over tid. Flere gir uttrykk for at terskelen for å snakke om vanskelige temaer, enten med venner eller voksne, er blitt lavere. Det fremkommer også tilbakemeldinger som peker på økt forståelse for andre, og større oppmerksomhet rundt inkludering og hvordan man møter medelever.
Svarene varierer i form og lengde, men mønstrene er tydelige på tvers av elevgrupper og lokalsamfunn.
Brukerevalueringen brukes aktivt til videreutvikling av innhold og metode i SSU-programmet, justering av foredrag og workshops basert på elevenes erfaringer, og som et supplement til kartleggingen i forkant gjennom elevenes egne refleksjoner i etterkant.
Sammen med den innledende kartleggingen og muligheten for måling over tid, bidrar brukerevalueringen til et helhetlig bilde av behov, prosess og opplevd effekt.
Foreldre er en sentral del av ungdommenes hverdag. Som en del av Sterk, Snill og Ubehagelig gjennomføres derfor også en kartlegging rettet mot foreldre, med mål om å forstå hvordan foreldrerollen oppleves i dag, og hvilke bekymringer som preger hverdagen.
Hensikten er ikke å evaluere foreldre, men å få innsikt i hvilke utfordringer og dilemmaer mange står i.
1. Å forstå hvordan ungdommen faktisk har det
Mange foreldre opplever usikkerhet rundt barnets indre liv, og er usikre på hvordan de kan vite om ungdommen har det bra eller strever.
2. Å sette tydelige og trygge grenser
Foreldre beskriver spenningen mellom ønsket om å være støttende og behovet for å være tydelig og konsekvent, særlig i møte med press og påvirkning utenfra.
3. Å snakke om vanskelige temaer
Temaer som psykisk helse, rus, kriminalitet, utenforskap og økonomi oppleves av mange som krevende å ta opp, både når det gjelder tidspunkt og hvordan samtalene bør føres.
Når foreldre blir spurt om hva de er mest bekymret for kan skje med barna sine, peker to bekymringer seg tydelig ut:
1. Ensomhet og utenforskap
2. Utvikling av psykiske helseplager
Svarene viser at bekymringene ofte er sammensatte og knyttet til relasjoner, tilhørighet og kommunikasjon – både hjemme og på skolen.
Når ungdomsundersøkelsen og foreldreundersøkelsen ses i sammenheng, fremtrer et felles bilde:
Både elever og foreldre peker på indre belastninger, relasjoner og tilhørighet som sentrale utfordringer i ungdomstiden.
Dette gir et viktig bakteppe for hvorfor Sterk, Snill og Ubehagelig har et tydelig fokus på relasjoner, åpenhet, vennlighet og mot til å snakke om det som er vanskelig.
Kartleggingen gir innsikt i elevenes situasjon før oppstart.
Brukerevalueringen gir innsikt i hvordan programmet oppleves over tid.
Sammen gir dette et bredt og nyansert kunnskapsgrunnlag for videre utvikling av programmet.
Som lokal sparebank er Orkla Sparebank opptatt av å bidra til et trygt, inkluderende og bærekraftig lokalsamfunn. Mange av våre ansatte er foreldre til ungdom i regionen, og vi ser hvor viktig tidlig innsats er for å forebygge utenforskap og kriminalitet.
SSU gir ungdom verktøy til å bygge relasjoner, styrke selvfølelse og oppleve mestring i fellesskap. Å være med i SSU er en naturlig del av vårt samfunnsansvar som lokal sparebank.
Ole Aukland
Sparebank 1 Sogn og Fjordane
Vi tror på kraften i fellesskapet – og på viktigheten av å møte ungdom med åpenhet, trygghet og ærlighet. Når unge mennesker får verktøy til å snakke om det som er vanskelig, og voksne tør å lytte, skaper vi grobunn for ekte endring.
Utenforskap, psykisk uhelse og rusproblematikk kjenner ingen geografiske grenser. Derfor er det avgjørende at vi som lokalbanker tar ansvar og støtter tiltak som styrker livsmestring og tilhørighet. Vi vet at det å bli sett og hørt kan være avgjørende – og vi håper dette programmet vil gi ungdom i Røros og omegn nettopp det.
Berit Aas Aune
Haltdalen Sparebank
Grunnen til at Marker og Eidsberg Sparebank har valgt å støtte SSU er at vi som lokalbank kjenner på et samfunnsansvar. Indre Østfold er en kommune preget av barnefattigdom. Som følge av det, blir det både kriminalitet og rus.
Historien til Arman er sterk og viser at det finnes håp og muligheter om man har ramlet på utsiden.
Vi har sett at Mysen VGS har virkelig tatt tak i problemene og jobber tett med lærere, elever og ikke minst med Arman.
En veldig god investering for barn og ungdoms oppvekst.
Tone M. Krogh Markedsansvarlig
Marker og Eidsberg Sparebank
Orkla Sparebank
Istadkraft
Foraas.no
Vi bidrar på mange måter i vårt lokalsamfunn, men Peder Angels alt for tidlige død i fjor gav oss en ekstra vekker, sier Robert Holm i RørosBanken.
Peder Angel Langen Lundkvist vokste opp i Røros, og var en markant skikkelse i musikk- og kulturmiljøet i regionen. Han hadde store utfordringer i oppveksten, blant annet med mobbing. Han tok til slutt sitt eget liv bare 20 år gammel i februar 2024.
Dette er et prosjekt som skal støtte oppunder den gode jobben som Røros Videregående skole allerede gjør. De har hatt fokus på dette lenge, og nå får de mulighet til å ta enda et skritt i samarbeid med SSU, Haltdalen Sparebank og RørosBanken, sier Robert Holm.
Robert Holm
RørosBanken
Hegra Sparebank
Som lokalbank er vi opptatt av å bidra til et trygt og inkluderende lokalsamfunn – særlig for ungdommene våre. Vi ser at ungdom i dag møter mange utfordringer, og vi ønsker å være med å legge til rette for gode alternativer til utenforskap og kriminalitet. Gjennom SSU får vi muligheten til å støtte et viktig arbeid som skaper fellesskap, mestring og positiv utvikling. Det er i tråd med vårt ansvar som lokalbank.
Våre erfaringer med SSU er svært positive. Måten Arman fremfører sin historie på, som ung og kriminell – får ungdommene, lærere og foreldre virkelig til å lytte. Vi ser at ungdommene får en arena hvor de blir inkludert og sett. For oss er det meningsfylt å være en del av dette – både fordi vi opplever engasjementet hos ungdommene, og fordi vi håper over tid, at dette kan gjøre en forskjell i lokalsamfunnet. Å være med i SSU har bekreftet for oss hvor viktig det er å samarbeide på tvers av aktører for å bygge gode, trygge rammer for de unge.
Gry Moen og Line Hagen
Askim og Spydeberg Sparebank